Leseforståelse og lesestrategier

Semesteret i Norsk2 startet opp med forelesninger i leseforståelse og lesestrategier. Noe av dette var repetisjon av stoff vi har gjennomgått tidligere, andre ting var nytt. Lesing består av to ting: avkoding og forståelse. Den tekniske siden av lesingen består av avkoding av grafemer og lyd, og å sette disse sammen til ord. Vi har analytiske metoder for å lære å lese(helordslesing) og syntetiske metoder(lære først bokstaver, deretter ord). Det anbefales at man benytter begge disse metodene om hverandre, for å oppnå størst mulig kvalitet på leseopplæringen(se Kulbrandstad). For å oppnå leseforståelse er det flere viktige faktorer, blant annet motivasjon og engasjement. Her kan læreren bidra, for eksempel ved å finne tekster som eleven finner interessant. Et annet element er metakognisjon og lesestrategier. Lesestrategier er det lærerens jobb å innføre for elevene, og ofte introduserer man sine favorittstrategier.

I praksis i 1.klasse jobbet vi en del med bildebøker, og jeg opplevde at elevene fikk en del ut av å jobbe med strategiene å forberede lesingen, og å foregripe lesingen. Selvsagt gjorde vi dette muntlig, ikke skriftlig. Å forberede lesingen går ut på å motivere, og å hente frem tidligere kunnskap om emnet. I tillegg prøver man å få en oversikt over teksten. Å foregripe teksten handler om å skape nysgjerrighet for det som skjer videre. Læreren kan stille åpne spørsmål; "Hva tror du skjer videre?" "Hva tror dere skjer til dette bildet?". En strategi som fungerer for meg når jeg studerere, er å overvåke stoffet, at jeg er bevisst på hva jeg leser. Da noterer jeg ivrig mens jeg leser, hva jeg kan rundt dette emnet, noterer hva som en nytt, hva jeg må lese mer på osv. Å skille ut viktig info fra teksten er en annen strategi som jeg synes er effektiv. Dette er en strategi som går ut på å notere, understreke eller å notere seg viktige ting i margen. På barne- og ungdomstrinnet mener jeg strategien som går ut på å fokusere på tekststruktur kan være effektiv. Denne handler om å se på de ulike delene av teksten, for eksempel overskrifter, figurer, illustrasjoner eller oppsummeringer. Jeg ser på denne strategien som en nyttig hjelpemiddel, både for nye lesere og litt mer erfarne lesere.

Duke og Pearsons leseopplæringsmodell baserer seg på at leseaktiviteter, opplæring i lesestrategier, skriving og samtale knyttet til tekster skaper en dyktig leser. Det er viktig at tekstene må være varierte, ha god kvalitet og at de er relevante. Her er lærerens rolle viktig! Dette må planlegges, og tenkes igjennom, det er også viktig at læreren stiller de "rette" spørsmålene. Modellen baserer seg på at eleven skal jobbe sammen med læreren, sammen med andre elever i grupper, og selvstendig.
McLaughlin og Allen har en annen leseopplæringsmodell, som går over tre trinn. Først skal læreren instruere, forklare, veilede og reflektere over bruk av strategier. Deretter skal elevene praktisere det de har lært. Her foreslår Roe leseverksted med flere stasjoner, noe som høres spennende ut. Roe har også andre gode forslag til aktiviteter.Til slutt leder læreren arbeidet med vurdering, refleksjon og målsetting.

Lesestrategier og og leseopplæringsmodeller er nyttige verktøy for en lærer. Som student benytter jeg meg også av ulike lesestrategier, og opplever at jeg får mer ut av lesingen når jeg er nøye med hvordan jeg leser en tekst. Ut i fra disse forelesningeen har jeg blant annet lært at man ikke trenger å bruke masse tid på å jobbe med en tekst, så lenge man jobber konsekvent og er bevisst på hva man gjør.

Vi blogges!