Andrespråksblogg!

I uke 35 hadde vi noen fine og lærerike forelesninger med Agnete om norsk som andrespråk. Dette er et tema jeg synes er kjempeinteressant og savnet mer om dette når vi hadde norsk i første- og andreklasse. Kunnskap om språk og hvordan man skal lære språk er viktig. Språk er makt! Jeg var så heldig å ha min første praksisperiode i 6. klasse ved Fjell skole, her lærte jeg masse om hvordan man skal forholde seg til elever med norsk som andrespråk. Vi lærte fort at selv om elevene har norsk som andrespråk, så er det utrolig viktig å la de utvikle sitt morsmål samtidig. Agnete hadde også fokus på dette, og det er ingen tvil om at et godt morsmål kan hjelpe andrespråksinnlæringen både kortsiktig og langsiktig. På Fjell brukte de for eksempel tyrkisk morsmålslærer når de jobbet med en gruppe elever om begreper i naturfag eller samfunnsfag. Dette er en fin måte å bruke morsmålet som en del av begrepsinnlæringen. Morsmålet er også en viktig del av identitetsutviklingen til eleven og den tospråklige bevisstheten. Jeg opplevde flere ganger på Fjell at elevene identifiserte seg mer med det norske språket og kulturen, enn sitt morsmål. Dette kan nok også være avhengig av situasjonen, og hva det er naturlig at elevene identifiserer seg med.

Agnete hadde mye fokus på læreplanen i grunnleggende norsk, og hvordan organisere andrespråksopplæringen. Læreplanen er aldersuavhengig, og er delt inn i nivåer og ulike områder. Når elevene har kommet opp på høyeste nivå, nivå 3, vil de komme over på den ordinære læreplanen i norsk. På Fjell hadde de løst dette ved å dele elevene inn i ikke-statiske grupper etter hvilken læreplan de fulgte. Gruppene var inndelt på tvers av trinnet. På denne måten fikk elevene bedre utbytte av undervisningen, og opplæring etter den aktuelle læreplanen. Jeg opplevde dette som en god løsning. Sammen med læreplanen i grunnleggende norsk, finnes det kartleggingsmateriell tilgjengelig på nettet. Dette skal fungere som et hjelpemiddel både for elever og lærere, og også for foreldre. Kartleggingsmaterialet skal gi et bilde av språkkompetansen og utviklingen til eleven, og er et godt verktøy for lærerens undervisningsplanlegging.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og kommunen har plikt til å legge til rette for språkopplæring. Likevel har jeg selv opplevd at ikke alle skoler eller kommuner er like flinke til å tilrettelegge for dette. Vi som lærere bør har en viss kjennskap til elevens morsmål, vite litt om strukturer i språket og hvordan det skiller seg ut i forhold til norsk. Å ha forståelse for hvordan andre språk fungerer er viktig! Min praksislærer på Fjell hadde lært seg ulike ord og fraser på forskjellige språk, for å ha en anelse om hva elevene snakket om når de brukte morsmålet sitt. Språk er spennende, og jeg hørte Elen sa tidligere i dag at hun kunne tenkt seg å lære et helt nytt språk, bare for å kunne identifisere seg meg eventuelle elever som er i samme situasjon - men som skal lære norsk. Jeg veit med meg selv, at følelsen av å sitte i et klasserom og virkelig ikke skjønne et kvekk av hva som skjer, er helt forferdelig. Tenk deg hvordan det er når du ikke skjønner noe av språket i tillegg! Det er viktig å ta vare på våre to- og kanskje trespråklige elever. Tenk hvilken ressurs de er og blir! Ved å gi de god språkopplæring og sikre en god skolegang, har vi om noen år språkmektige akademikere og handelsmenn som kan være ambasadører for Norge i hele verden.

 Igjen kan vi se til Fjell skole, og det gjorde vi også denne forelesningen. Agnete viste oss en film fra 6.klasse på Fjell og lærer Heidi. Hun er fantastisk dyktig i andrespråksopplæring, og vi burde sende en forespørsel om hun er villig til å ha en forelesning med oss. I tillegg har de en flott rektor i Jan Moen, som ser på språkmektige og flerkulturelle elever som en kjemperessurs, ikke som en vanskelighet. Disse barna og ungdommene er morsomme å jobbe med, og veldig lærevillige. Flere burde se til Fjell skole og deres språkopplæring, jeg lærte i hvert fall masse av mitt praksisopphold der!:)

Vi blogges!:)