Andrespråksblogg!

I uke 35 hadde vi noen fine og lærerike forelesninger med Agnete om norsk som andrespråk. Dette er et tema jeg synes er kjempeinteressant og savnet mer om dette når vi hadde norsk i første- og andreklasse. Kunnskap om språk og hvordan man skal lære språk er viktig. Språk er makt! Jeg var så heldig å ha min første praksisperiode i 6. klasse ved Fjell skole, her lærte jeg masse om hvordan man skal forholde seg til elever med norsk som andrespråk. Vi lærte fort at selv om elevene har norsk som andrespråk, så er det utrolig viktig å la de utvikle sitt morsmål samtidig. Agnete hadde også fokus på dette, og det er ingen tvil om at et godt morsmål kan hjelpe andrespråksinnlæringen både kortsiktig og langsiktig. På Fjell brukte de for eksempel tyrkisk morsmålslærer når de jobbet med en gruppe elever om begreper i naturfag eller samfunnsfag. Dette er en fin måte å bruke morsmålet som en del av begrepsinnlæringen. Morsmålet er også en viktig del av identitetsutviklingen til eleven og den tospråklige bevisstheten. Jeg opplevde flere ganger på Fjell at elevene identifiserte seg mer med det norske språket og kulturen, enn sitt morsmål. Dette kan nok også være avhengig av situasjonen, og hva det er naturlig at elevene identifiserer seg med.

Agnete hadde mye fokus på læreplanen i grunnleggende norsk, og hvordan organisere andrespråksopplæringen. Læreplanen er aldersuavhengig, og er delt inn i nivåer og ulike områder. Når elevene har kommet opp på høyeste nivå, nivå 3, vil de komme over på den ordinære læreplanen i norsk. På Fjell hadde de løst dette ved å dele elevene inn i ikke-statiske grupper etter hvilken læreplan de fulgte. Gruppene var inndelt på tvers av trinnet. På denne måten fikk elevene bedre utbytte av undervisningen, og opplæring etter den aktuelle læreplanen. Jeg opplevde dette som en god løsning. Sammen med læreplanen i grunnleggende norsk, finnes det kartleggingsmateriell tilgjengelig på nettet. Dette skal fungere som et hjelpemiddel både for elever og lærere, og også for foreldre. Kartleggingsmaterialet skal gi et bilde av språkkompetansen og utviklingen til eleven, og er et godt verktøy for lærerens undervisningsplanlegging.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og kommunen har plikt til å legge til rette for språkopplæring. Likevel har jeg selv opplevd at ikke alle skoler eller kommuner er like flinke til å tilrettelegge for dette. Vi som lærere bør har en viss kjennskap til elevens morsmål, vite litt om strukturer i språket og hvordan det skiller seg ut i forhold til norsk. Å ha forståelse for hvordan andre språk fungerer er viktig! Min praksislærer på Fjell hadde lært seg ulike ord og fraser på forskjellige språk, for å ha en anelse om hva elevene snakket om når de brukte morsmålet sitt. Språk er spennende, og jeg hørte Elen sa tidligere i dag at hun kunne tenkt seg å lære et helt nytt språk, bare for å kunne identifisere seg meg eventuelle elever som er i samme situasjon - men som skal lære norsk. Jeg veit med meg selv, at følelsen av å sitte i et klasserom og virkelig ikke skjønne et kvekk av hva som skjer, er helt forferdelig. Tenk deg hvordan det er når du ikke skjønner noe av språket i tillegg! Det er viktig å ta vare på våre to- og kanskje trespråklige elever. Tenk hvilken ressurs de er og blir! Ved å gi de god språkopplæring og sikre en god skolegang, har vi om noen år språkmektige akademikere og handelsmenn som kan være ambasadører for Norge i hele verden.

 Igjen kan vi se til Fjell skole, og det gjorde vi også denne forelesningen. Agnete viste oss en film fra 6.klasse på Fjell og lærer Heidi. Hun er fantastisk dyktig i andrespråksopplæring, og vi burde sende en forespørsel om hun er villig til å ha en forelesning med oss. I tillegg har de en flott rektor i Jan Moen, som ser på språkmektige og flerkulturelle elever som en kjemperessurs, ikke som en vanskelighet. Disse barna og ungdommene er morsomme å jobbe med, og veldig lærevillige. Flere burde se til Fjell skole og deres språkopplæring, jeg lærte i hvert fall masse av mitt praksisopphold der!:)

Vi blogges!:)

Seriøs akademisk skriving

I fredagens forelesning var GLU- og ALU-studentene samlet for å lære om akademisk skriving og kildehenvisning. Økta startet med generelle retningslinjer for akademisk skriving. Vi begynte på begynnelsen, med en innledning. Kari Anne har lagt inn små øvinger underveis i forelesningen, blant annet skulle vi skrive en innledning for en tenkt oppgave. Når jeg skriver tekster, synes jeg det er vanskelig å komme i gang, og særlig vanskelig å skrive en god innledning. Derfor var det tungt å forme en innledning, som jeg kunne si meg fornøyd med. Det ble heller litt falskt og lite spennende, motsatt av hva en innledning skal være. Vi fortsatte med hoveddelen, og her skulle vi lage en disposisjon over hva ville ha med i den samme tenkte oppgaven. Jeg har vendt meg til å lage disposisjoner for tekstene mine, særlig bruker jeg tankekart eller styrkenotater. For meg fungerer dette godt, da får jeg ned på papiret hva jeg vil ha med i oppgaven, og kan bruke disse stikkordene når jeg skriver.

Vi gikk deretter over til kilder og kildehenvisninger. Jeg føler vi ALU-studentene har god erfaring med kilder, da vi har skrevet flere store oppgaver, blant annet hjemmeeksamen i elevkunnskap og eksamensoppgave i pedagogikk. Noe av stoffet var repetisjon fra ting vi har gjennomgått flere ganger tidligere, andre ting var det nyttig å få repetert. Det var også gøy med morsomme oppgaver!:)

Klassen har også hatt besøk fra Kurdistan i dag, og Universitetet i Duhok. Moro å høre litt om hvordan de driver med akademisk skriving!

Vil også hilse til Martin, som har bursdag i dag, og har blitt voksen! Gratulerer med 21 år!;)

Vi blogges!

Leseforståelse og lesestrategier

Semesteret i Norsk2 startet opp med forelesninger i leseforståelse og lesestrategier. Noe av dette var repetisjon av stoff vi har gjennomgått tidligere, andre ting var nytt. Lesing består av to ting: avkoding og forståelse. Den tekniske siden av lesingen består av avkoding av grafemer og lyd, og å sette disse sammen til ord. Vi har analytiske metoder for å lære å lese(helordslesing) og syntetiske metoder(lære først bokstaver, deretter ord). Det anbefales at man benytter begge disse metodene om hverandre, for å oppnå størst mulig kvalitet på leseopplæringen(se Kulbrandstad). For å oppnå leseforståelse er det flere viktige faktorer, blant annet motivasjon og engasjement. Her kan læreren bidra, for eksempel ved å finne tekster som eleven finner interessant. Et annet element er metakognisjon og lesestrategier. Lesestrategier er det lærerens jobb å innføre for elevene, og ofte introduserer man sine favorittstrategier.

I praksis i 1.klasse jobbet vi en del med bildebøker, og jeg opplevde at elevene fikk en del ut av å jobbe med strategiene å forberede lesingen, og å foregripe lesingen. Selvsagt gjorde vi dette muntlig, ikke skriftlig. Å forberede lesingen går ut på å motivere, og å hente frem tidligere kunnskap om emnet. I tillegg prøver man å få en oversikt over teksten. Å foregripe teksten handler om å skape nysgjerrighet for det som skjer videre. Læreren kan stille åpne spørsmål; "Hva tror du skjer videre?" "Hva tror dere skjer til dette bildet?". En strategi som fungerer for meg når jeg studerere, er å overvåke stoffet, at jeg er bevisst på hva jeg leser. Da noterer jeg ivrig mens jeg leser, hva jeg kan rundt dette emnet, noterer hva som en nytt, hva jeg må lese mer på osv. Å skille ut viktig info fra teksten er en annen strategi som jeg synes er effektiv. Dette er en strategi som går ut på å notere, understreke eller å notere seg viktige ting i margen. På barne- og ungdomstrinnet mener jeg strategien som går ut på å fokusere på tekststruktur kan være effektiv. Denne handler om å se på de ulike delene av teksten, for eksempel overskrifter, figurer, illustrasjoner eller oppsummeringer. Jeg ser på denne strategien som en nyttig hjelpemiddel, både for nye lesere og litt mer erfarne lesere.

Duke og Pearsons leseopplæringsmodell baserer seg på at leseaktiviteter, opplæring i lesestrategier, skriving og samtale knyttet til tekster skaper en dyktig leser. Det er viktig at tekstene må være varierte, ha god kvalitet og at de er relevante. Her er lærerens rolle viktig! Dette må planlegges, og tenkes igjennom, det er også viktig at læreren stiller de "rette" spørsmålene. Modellen baserer seg på at eleven skal jobbe sammen med læreren, sammen med andre elever i grupper, og selvstendig.
McLaughlin og Allen har en annen leseopplæringsmodell, som går over tre trinn. Først skal læreren instruere, forklare, veilede og reflektere over bruk av strategier. Deretter skal elevene praktisere det de har lært. Her foreslår Roe leseverksted med flere stasjoner, noe som høres spennende ut. Roe har også andre gode forslag til aktiviteter.Til slutt leder læreren arbeidet med vurdering, refleksjon og målsetting.

Lesestrategier og og leseopplæringsmodeller er nyttige verktøy for en lærer. Som student benytter jeg meg også av ulike lesestrategier, og opplever at jeg får mer ut av lesingen når jeg er nøye med hvordan jeg leser en tekst. Ut i fra disse forelesningeen har jeg blant annet lært at man ikke trenger å bruke masse tid på å jobbe med en tekst, så lenge man jobber konsekvent og er bevisst på hva man gjør.

Vi blogges!

Velkommen til bloggverden, Emilie!

Jeg er student ved allmennlærerutdanningen på Høyskolen i Buskerud, og dette er en fagblogg i faget Norsk2. Bloggen skal brukes til å reflektere rundt fagstoff, og dele tips innenfor fagområdet, et nyttig verktøy for oss kommende norsklærere! Jeg gleder meg til å tilegne meg ny og morsom kunnskap innen digitale hjelpemidler, vi blogges!