Fantastisk litteratur og dystopier

I forrige uke hadde vi gleden av å se Kari Anne igjen, og tema for forelesningen var fantastisk litteratur. Jeg har lest litt rundt omkring, både i pensumlitteratur og støttelitteratur, og har sett at det er mange måter å definere fantastisk litteratur. Noen forfattere operer med en enkel forklaring, andre steder finner jeg en mer omfattende.  I samlingsverket Norsk Barnelitteraturhistorie (Birkeland m.fl. 2005)skriver forfatterne at fantastisk litteratur bryter med illusjonen av virkelighet og understreker det fiktive. Fantastisk litteratur vil si at en eventyrverden blir koplet sammen med en mer realistisk verden.  Kari Anne benytter to ulike underkategorier: når handlingen foregår i en annen verden enn den realistiske, og når det overnaturlige eller fantastiske trenger inn i vår verden.  Jeg opplever dette som to greie underkategorier å benytte, da det meste av fantastisk litteratur finnes innenfor den ene eller den andre. Noe faller imellom, og da ser man tydelig at forfatteren har hentet inspirasjon fra begge kategorier.

Hvorfor bør vi lese fantastisk litteratur?

For meg, er fantastisk litteratur noe av det mest underholdende jeg kan lese. Den introduserer meg til en helt annen verden, der griser kan fly, og småjenter har magiske krefter. Litteraturen skaper en virkelighetsflukt, og jeg kan legge igjen alle vanskelige tanker og problemer hjemme. En annen viktig faktor ved den fantastiske litteraturen, er at den gjør det mulig å sette søkelyset på ting som det er vanskelig å skrive om i realistisk litteratur. Ofte kan vi finne både samfunnskritikk og andre tabu-belagte temaer i den fantastiske litteraturen. Nettopp fordi den skaper distanse fra virkeligheten, kan man ta opp ande typer spørsmål og problemstillinger.

Konflikten i fantastisk litteratur er ofte en kamp mellom det gode og det onde. Fordi litteraturen fjerner seg fra en realistisk verden, kan leseren tåle mer skrekk og gru, og ofte er dette skjult bak magiske krefter (Birkeland m.fl 2005). I kampen mellom det gode og det onde, kommer ofte en samfunnskritikk sterkt frem. Her kan tema være alt fra religion, til hvordan sensur oppleves i et land. En sjanger som har kommet sterkere på banen de siste årene er dystopiene. Man kan selvsagt diskutere om denne kan høre innunder fantastisk litteratur, og her er nok meningene delt. Jeg opplever at dystopier lenger har vært en del av en fantastisk verden, og kanskje spesielt innenfor science fiction har vi sett gode eksempler på en dystopisk verden.

Dystopisk litteratur er ofte fremtidsrettet, der handlingen er lagt til et samfunn som er oppløst, eller i ferd med å gå i oppløsning. Det er et samfunn vi ikke kjenner igjen, som kan være styrt av en diktator eller ødelagt av en naturkatastrofe. Med andre ord, det ligner på nåtidens verden, men har vært igjennom en totalt ødeleggende forandring. Dystopier finner vi i både skjønnlitteratur, tegneserier og filmer. Selv er jeg totalt hekta på tegneserien The Walking Dead, som følger noen få overlevende i en verden som er tatt over av zombier. 

Et annet godt eksempel på dystopi-litteratur er serien Dystopia av Terje Torkildsen. Jeg ser på nettet at bøkene har fått veldig blandet kritikk, men for meg var de midt i blinken! Serien Dystopia handler om en gjenge norske skoleelever, som er på skoletur til London. De våkner opp en morgen, og hele England har blitt rammet av en stor bølge – hundreårsbølgen. Leseren får så følge deres spennende og utfordrende reise, gjennom et samfunn i oppløsning, og hjem til Norge. Bøkene er på nynorsk, men har et veldig enkelt språk. De er spennende, og absolutt noe jeg vil anbefale til unge lesere.

Den fantastiske litteraturen har vært kjempepopulær lenge, og jeg ser ikke helt hvordan denne populariteten vil gi seg med det første. Flere og flere fantastiske bøker blir filmatisert, selv om det er med noe vekslende hell. Likevel har flere av disse bøkene – og seriene, blodfans, som ikke vil glemme med det første. Jeg håper at den dystopiske litteraturen kommer etter, både filmatiseringer og flere bøker. Denne litteraturen gir leserne like mye som den fantastiske litteraturen, og ekstra spennende er når de blandes. Alt i alt tror jeg også vi takke den fantastiske litteraturen, og alle dens undersjangere, for at såpass mange ungdommer leser i dag. Jeg har selv opplevd helt “håpløse” tilfeller av ungdommer som ikke har åpnet en bok tidligere(blant annet min lillesøster), men som nå har lest alle 7 Harry Potter- bøkene. Både på engelsk og norsk! Det er ingen tvil om at både fantasi og dystopi er sjangre som fenger mange lesere, og kanskje kan vekke leseglede hos noen.

 Vi blogges!:)