Retorikken i bruk

Retorikk er vår talekunst, og ofte snakker vi om å undervise eller studere overbevisende språkbruk, når vi snakker om retorikk. Retorikk er avgjørende innenfor den politiske verden, og er spesielt viktig når det gjelder å holde gode taler. Jeg er vel ikke den eneste som har lurt på om Jens Stoltenberg og Siv Jensen har samme retorikk-coach? Retorikken vi bruker er alltid knyttet opp mot hva vi vil med teksten, og hvordan vi oppnår dette. Dette temaet er viktig for spirende lærer for det handler om hvordan vi selv skal bli en bedre fremfører, hvordan vi skal formidle et budskap, og hvordan vi skal vurdere andre talere -elevene våre.

Retorikken kommer fra gammel teori, som i liten grad har endret seg gjennom tidene. Vi regner gamle tenkere som Aristoteles, Cicero og Quintilian som retorikkens stamfedre. Kunsten til å overtale var en viktig kunst i antikken, og på grunn av dette ble det lagt ned mye arbeid for å systematisere erfaringer med talekunst. På grunnlag av dette ble det laget regler og prinsipper for hvordan man skal klare å overtale en gruppe (Bakken 2009). I den romerske verden ble spesielt skolen en viktig arena for retorikken, og talekunstens analysemomenter fant også sin plass i skjønnlitteraturen.

Tradisjonelt deler vi arbeidet med en tale inn i fem faser. Den første fasen er inventio, og denne handler om at taleren finner innholdsmomenter til talen. Her må man vurdere hvilke momenter som skal tas med, og vilke momenter som kan utelates. I den andre fasen, som kalles disposito, ordner taleren innholdsmomenter i en bestemt rekkefølge. Det er lurt å starte med en innledning, der du klarer å fange lytterne. Deretter kan man følge opp med å greie ut om saken, og sitt standpunkt, drøfte litt rundt tema og avslutte med en oppsummering. Den tredje fasen heter elocutio, og i denne fasen arbeider taleren med det språklige innholdet, han skal finne en stil. Memoria er den fjerde fasen i arbeidet, og i denne fasen skal taleren lære seg teksten utenat. Kroppspråk og blikk er viktig å for å klare å fange oppmerksomheten til lytterne, og da kan man ikke lese opp talen fra et ark. Den femte fasen er actio. Denne fasen handler om selve framføringen av talen. Her kan man jobbe med for eksempel å fremheve enkelte deler av talen.

På mange måter kjenner jeg meg igjen i disse fasene. Ofte jobber jeg på en liknende måte når jeg planlegger undervisningstimer, men jobber jo da mer i stikkordsform. Til muntlig eksamen i Norsk1 var dette en framgangsmåte jeg brukte, når jeg lagde min forberedte del. Jeg finner det absolutt nyttig å ha IDEMA- fasene i bakhodet når jeg jobber med skolerelaterte fag.

Vi blogges!:)